Tidlig på 1960-tallet fikk vi våre første virkelig store jobber, blant annet for Telegrafverket. Dette tiåret jobbet vi også med seismisk øre og skiftet navn til Otto Veflen Maskinentreprenør AS.
Her kan du lese historien som representerer Veflen Entreprenør AS gjennom 1960-årene.
Da familiebedriften Veflen Entreprenør AS feiret 60 år i 2014 skrev Halvard Veflen, som er 2. generasjon i familiebedriften, ned vår lange og interessante historie. Her gir vi deg historien gjennom 1960-årene.
Tidligere har vi presentert 1950-årene – det tiåret kan du lese her.
I 1962 kom den første store jobben
Etter mange år med jobb for Telegrafverket i Hamarområdet, kom den første virkelig store jobben. 100.000 meter med grøft ble gravd den sommeren i Gjøvik- og Totenområdet. Veflen Entreprenør hadde ikke så mye utstyr selv, så han var nødt til å leie inn mange traktorgravere. Jeg var på dette tidspunktet 16 år og ikke med i driften enda, men jobbet i alle skoleferiene.
Jeg husker at de som jobbet for oss den gangen hadde 5 kroner i timen, og dette var ganske bra i forhold til den lønna de hadde i landbruket. Anleggsfolk den gangen var ofte tidligere gårdsarbeidere som hadde jobbet i jord- og skogbruk.
Virksomheten ble gradvis dreid vekk fra grøft og nybrottsarbeid. Anleggsarbeid som kabelgraving og noe skogsbilvegbygging tok mer over. Bulldozeren og dreneringsplogen ble etter hvert solgt og traktorgravere tok over. Telegrafbestyrerne på Gjøvik og Hamar var de største oppdragsgiverne i disse årene.
Utover på 60-tallet var det altså en epoke med mye kabelgraving. Stolpekursene ble ledige og skulle fjernes, og da hadde vi mye jobb med å rive gamle linjer. Fram til midten på 70-tallet var det mye riving av gamle telefonlinjer mellom Hamar-Elverum, Hamar-Lillehammer og oppover Gudbrandsdalen helt opp til Hjerkinn. Vi rev også linjer fra Hønefoss og hele veien oppover Hallingdalen til Haugastøl.
Brukte mye rå muskelkraft
Folk var veldig sterke før i tida. Folk på 70 år var med på å håndgrave grøfter og de bar sekker på 100 kilo opp bratte trapper. I dag bruker vi minigravere der det før var spade og hakke. Er jo ikke snakk om å håndgrave 3 mil lenger, sånn som vi gjorde da.
Arbeiderne overnattet på anlegget, selv om det ikke var så langt unna hjemmefra. Det kunne være enkle brakker, såkalte Moelvenbrakker på 2,5 x 7 meter. De var utstyrt med vedovn i midten, og her kunne det bo 4 mann. Her var det tørking av klær, matlaging, spising og soving. Det ble også leid husrom som sto ledig på gårder i nærheten av anleggene.
1968 – Seismisk øre
Dette var en stor jobb som Veflen Entreprenør hadde i 1968 og 1969. Selskapet var underentreprenør for et firma som heter Hagen og Godager på Stange og som hadde en stor kontrakt med Forsvaret. Dette var perioden hvor det ble bygd en rekke såkalte jordskjelvstasjoner over hele Østlandet. Lyttestasjoner for eventuelle jordskjelv – ble det sagt. I realiteten var det lyttestasjoner for atomprøvesprengninger. Dette var på den tiden det var litt kjølig forhold mellom øst og vest.
Det var Nato som stod bak oppdraget, og vår jobb besto i graving og sprenging av kabelgrøfter fra en betongbunker som ble sprengt ut i fjellet og støpt. Grøftene ble gravd ut i stråleform fra dette senteret. Jeg husker ikke nå hvor mange av de 22 stasjonene vi hadde, men oppdraget var stort og viktig. Nå er alt sammen nedlagt og ute av bruk.
1969 – Otto Veflen Maskinentreprenør AS
I 1969 – 15 år etter oppstartet ble firmaet, som en stund hadde navnet Otto Veflen, omdannet til aksjeselskap og byttet navn til Otto Veflen Maskinentreprenør AS.
Jeg hadde da vært med et par års tid for fullt, mens jeg tidligere hadde hjulpet til all fritid på skolen. Jeg hadde nok tenkt på om jeg skulle gjøre andre ting, men da faren min fikk hjerteinfarkt i 1972 trengte han mer hjelp og jeg måtte ta over den daglige ledelsen.