Til daglig kjører Camilla Dokken lastebil for Veflen Entrepenør AS. Valdresjenta, som også kalles TruckerMilla, elsker digre biler og gromme motorer. Hun er også svak for køntrimusikk, campingliv med dansegalla attåt. Hun er aktiv i rævkroklosjen, og hun har en Honda Black Widow hjemme i den påbegynte garasjen. Unge frøken Dokken er en temmelig livlig dame.
Latter og smil sitter løst hos Camilla Dokken. Kommentarene går på høyoktan. Ei dame fra Valdres sier ikke stort og fint, hun sier digert og gromt. Hun sier forresten ikke Valdres heller, men Vallers, og selv etter mange år på Gjøvik og i Oslo er dialekten presis og lytefri. Men om det oser Swix og skirenn av språket hennes, insisterer Camilla på at hun langt fra er noen fjelljente.
– Aldri i livet! Tvert imot, jeg trives mye bedre bak et ratt enn oppe på fjellet!
Gromt med kjøretøy
Camilla Dokken kom til verden på Lillehammer sykehus en vårdag i 1983, og vokste opp på en gård i den lille bygda Rogne, omtrent midt mellom Fagernes og Beitostølen. Faren var «gårdbruker med lastebil, og sånt utstyr som hører hjemme på en gård». Camilla syntes det var stor stas å få være med i farens Scania 110.
– Jeg synes det var så gromt med kjøretøy. Sånn har jeg hatt det så lenge jeg kan huske. Det er ikke så nøye hva det er så lenge det durer.
Men som så mange av sine jevnaldrende hadde ikke unge Camilla helt klare planer for hva hun skulle bli når hun ble stor. For å være på den sikre siden endte hun opp med allmennfag på videregående. Deretter ble det noen år som ufaglært i hjemmeomsorgen på Gjøvik.
Har med både krafse og spade
Men langt inne bak den hvite pleieruniformen lå fremdeles drømmen om diesel, gromme biler og digre motorer.
– Jeg drømte om lastebil i lang tid. Men det var ikke før jeg fikk lyst på en svær, svart Chevrolet Avalanche at jeg omsider bestemte meg for å ta lastebillappen. Og siden jeg først var i gang, tok jeg like gjerne busslappen samtidig. Da jeg hadde fått førerkortet, så tok jeg forresten til vett og kjøpte meg en rød Dodge Ram i stedet.
I 2007 fikk Camilla tilbud om å kjøre for Veflen Entrepenør, og i 2013 ble hun fast ansatt i selskapet. Det har hun ikke angret et sekund på. Hun skryter av både miljøet og arbeidet.
– Jeg har både krafse og spade i bilen, og når det trengs får jeg ta i et tak på anleggsplassen.
Ingen bråturer
Hun vet sjelden hvor hun skal når hun våkner om morgenen i brakkebyen på Lahaugmoen. Veflen har nemlig flere anleggsplasser i hovedstadsområdet til enhver tid. I dag er hun ved Sinsen-krysset der entreprenøren holder på å legge ned nytt fjernvarmeanlegg. I morgen vet hun ikke, men hun er sikker på at det ikke blir noen langtur.
– Det blir ikke noen lang bråtur, nei.
Selv om hun innerst inne er Scania-jente, synes hun lastebilen av typen Volvo FH 540 som hun fikk for noen år siden er helt suveren. Hun kjører stort sett mellom anleggsplassen og deponiet på Blystadlia eller et av mottakene for spesialavfall i nærheten.
Køntri og rævkrok
På sin Facebook-profil står Camilla oppført med hjemsted Nashville, Tennesee, men i stedet har hun bygget seg hus i Rogne.
– Det var vel det med røtter, da, som gjorde at jeg fikk lyst til å flytte tilbake til hjembygda. Det med Nashville er bare fordi jeg er så innmari glad i køntri.
Så ofte hun kan drar hun med seg sin Hobby campingvogn på jakt, eller på en dansefestival i nærheten. «Snubla over en dansegalla i helga helt tilfeldig, så da ble det litt camping i Honndal’n», er en av Facebook-meldingene fra i fjor sommer.
TruckerMilla er nesten fri for idrettsinteresser. Unntaket er rævkrok. Der har hun flere seire, og er stadig på jakt etter neste arrangement: «Blir det noe rævkrok på Audunbakken i år, og hvilke andre steder blir det? Jeg har så lyst til å få prøvd meg litt!»