Anne-Tine Tveter bruker rødvin som terapi og har et hemmelig forhold til Harry Hole. Hun ble ellevilt begeistret bestemor til lille Håvard for noen nå uker siden, og er glad i bøker, hunder og Klas. Men på jobben er det hun som holder Veflen Entreprenør AS i ørene og har stålkontroll på alt rundt økonomien, ifølge kollegene.
– Jeg må jo passe litt på dem og holde dem litt i ørene. Jeg liker å ha kontroll og at alt er på stell, selv om jeg tror jeg har blitt litt bedre med åra. Jeg har lært meg å slippe opp litt. Men det kan fremdeles være litt vanskelig å få dem til å prioritere fakturering i hektiske tider, og da må jo noen mase på dem. Jeg er nok litt bitchen i firmaet, ler Anne-Tine Tveter.
Digger Harry Hole
Hun grudde seg lenge for å gi seg i kast med den siste boka til Jo Nesbø. Hun hadde nemlig hørt at forfatteren ikke hadde vært særlig snill mot hovedpersonen Harry Hole. Det synes hun ikke noe om.
– Jeg har lest alle bøkene, og Harry Hole har vært med meg så lenge at jeg synes jeg kjenner han ganske godt. Jeg digger Harry Hole. Han har fått temmelig røff behandling i noen av de tidligere bøkene også, og det synes jeg ikke han fortjener.
Selv om Jo Nesbø og Harry Hole er den aller største, har Anne-Tine Tveter andre favoritter også. Hun er glad i å lese, og har alltid en bok hun holder på med. Krim er det hun liker aller best. Akkurat nå holder hun på med en bok av Anne Holth, som hun riktignok ikke husker hva heter, men som er veldig god og spennende, ifølge den leselystne damen.
– Spesielt norske og svenske forfattere er jeg veldig glad i. Unni Lindell liker jeg veldig godt og Stieg Larsson. Synd han er død, for jeg skulle gjerne lest mer av han.
Et nært og godt forhold til rødvin
Anne-Tine Tveter har et nært og godt forhold til rødvin, men hun har ingen spesielle favoritter, og det kan være like greit, for hun husker ikke hva de heter likevel.
– Det var en periode med mye italienske rødviner. Så oppdaget jeg noen franske og spanske. Men noen favoritter? Kan vi ikke bare si at jeg er glad i et glass med god rødvin? Jeg er altdrikkende når det gjelder rødvin.
Vininteressen har en ganske spesiell forhistorie. Det var nemlig i en periode med mye mas, kjas og stress at hun ble anbefalt å stresse ned med et glass vin om kvelden. Men den måtte være rød. Hvit har nemlig ikke samme avstressende effekt. Hun oppdaget ganske fort at det hjalp. Godt var det også.
– Jeg hadde tenkt å dyrke vinteressen, og dra på sykkeltur i det italienske vindistriktet Toscana for noen år siden. Men så var det noen som fortalte meg at det er så utrolig mange bakker i det distriktet, så da slo jeg hele turen fra meg. Så vininteressert er jeg tross alt ikke. Ikke husker jeg hva vinene heter, heller. Men jeg vet hvordan flasken og etiketten ser ut, så jeg har aldri noe problem med å finne det jeg skal ha på polet, sier Anne Tine Tveter.
– Jeg har vokst opp med respekt for alkohol. Man skulle ikke drikke i ukedagene. Men for meg er dette både terapi og livsnytelse. Men det holder med ett glass. Det er veldig sjelden jeg drikker mer enn det.
Ler så hun får vondt i kjakan
Med unntak av de syv første leveårene på Sander har Anne-Tine Tveter bodd på Slåstad i Sør-Odal i hele sitt liv. Hun hadde riktignok planer om handelshøyskolestudier i Bergen, men det satte en forelskelse stopper for. Nå bor hun rett ved siden av barndomshjemmet, og har teoretisk gangavstand til kontoret på Slobrua, der hun har hatt tilholdssted siden 2007. De første årene som regnskapsmedarbeider på deltid. Anne-Tine ønsket å jobbe deltid mens datteren Emma vokste opp. Hun beskriver arbeidslivet hos Veflen Entreprenør AS som «en spennende reise».
– De har gitt meg en utrolig sjanse, og jeg er veldig takknemlig for at de har hatt trua på meg, slik at jeg etter hvert fikk stillingen som økonomiansvarlig. Dette er et veldig bra sted å jobbe. Massevis av omsorgsfolk og vi har et veldig godt arbeidsmiljø her på Veflen, sier Anne-Tine, som ifølge kollegene er «ekstremt nøye, dyktig og pliktoppfyllende, men er også ei sosial og veldig trivelig dame».
– Det var veldig hyggelig sagt. Jeg har ikke et bilde av meg selv som en sosial person, men kanskje jeg er det litt likevel. Det hender i hvert fall at jeg ler så jeg får vondt i kjakan.
Hundeglad mormor
Anne-Tine Tveter har en Facebookprofil, men den er privat, og det siste bildet som ligger åpent på det store internettet er fra 2015. Det er av to flotte hunder som ikke finnes lengre. Retrieveren hennes ble 13 år og basseten hele 18, og Anne-Tine er glad og takknemlig for alle årene hun fikk med dem.
– Jeg vokste opp med hunder, og det er veldig mye kos og selskap i dem. Men Klas og jeg er mye i Strømstad, bortsett fra i disse koronatidene, og vi farter mye rundt omkring ellers også. Så da hundene mine døde, valgte jeg å ikke kjøpe meg nye. Livssituasjon er for øyeblikket ikke forenlig med å ha hund. Det ville blitt for mye dårlig samvittighet hvis jeg skulle la dem være alene. Men jeg er så heldig at jeg får være sammen med boxeren Lillemor til kollega Mona en gang iblant. Jeg fikk passe henne sist nå hele julen. Det var stor stas, sier Anne Tine Tveter, og forklarer at Klas er hennes kjære, som hun nå har vært sammen med i snart 10 år.
For noen uker siden ble Anne-Tine Tveter mormor for første gang.
– Det er så stor moro med lillegutten Håvard at det er nesten ikke til å tro. Datteren min bor på Kongsvinger, og det er så nært at jeg må passe meg så han ikke blir lei av mormoren sin, sier Anne-Tine, og ler. Igjen. Nesten så hun får vondt i kjakan.