Erik Haugen er klar for sommeren. Yanina er på sjøen, og sesongåpningen er unnagjort. Ytre Oslofjord og den svenske vestkysten venter med havblikk på den båtglade, for ikke å si båtgale anleggslederen til Veflen AS. Men hvor fikk en landsens gutt fra Kløfta denne maritime lidenskapen fra?
-Nei, si det. Det har jeg faktisk lurt på mange ganger selv. Vi var ofte på ferie langs kysten da jeg var guttunge. Mye på hjemstedet til bestemoren min i Gildeskål, eller på feriehytta til Televerket i Drøbak, samt mange andre steder også. Jeg har likt havet så lenge jeg kan huske. Livet på sjøen er bare helt nydelig, insisterer Erik Haugen.
Nesten som Saltkråkan
Yanina er «hytta på sjøen» for familien Haugen. Fullt utstyrt med alle bekvemmeligheter og sjødyktig nok til å tåle det Skagerak-kysten måtte finne på å kaste mot båtfolket. Erik Haugen har slett ikke noe imot litt saltvann i håret, men han foretrekker solskinnsdager og havblikk.
-Man oppsøker jo ikke ruskevær, heller, men vi tar imot det hvis vi må.
I vinter har den 36 fot lange, norskproduserte cabin-cruiseren av fabrikatet Viksund ligget i opplag i en boblehavn i Strømstad. Det har hun gjort før også, bortsatt fra ett år hun ble tvunget på land av pandemien. Men i påsken var det slutt på vinterdvalen.
-Vi var i 10 dager på Kosterøyene. Det var en helt fantastisk påske. Nesten som å være på Saltkråkan, var det.
70 netter i Yanina
Det er halvannen times kjøretur fra hjemmet til familien på Borgen i nærheten av Kløfta ned til Skjebergkilen der Yanina ligger og venter på nye eventyr i sommersesongen. Den turen tar Erik og fru Linda så snart anledningen byr seg. Fridager og ferie tilbringes ombord i båten.
-Det har jo vært pandemi, så da måtte vi holde oss i Norge. I fjor seilte vi opp Telemarkskanalen helt opp til Dalen, og året før dro vi nedover sørlandskysten. Men til sommeren drar vi nedover den svenske skjærgården igjen, og ser hvor langt vi kommer. Vi reiser som regel uten mål og mening og slår oss til der vi liker oss, sier entusiasten, som regner med at det blir 70 overnattingsdøgn i båten i løpet av sesongen. Minst.
-Favorittsteder? Nei, det er nesten umulig å svare på. Hvalerøyene er jo flotte, Kosterøyene. Det er så mange fine steder. Hvis jeg må velge, blir det skjærgården utenfor Grebbestad og Fjällbacka. Der er det virkelig flott.
Vokste nesten opp med Veflen
Erik Haugen er født og oppvokst på alt annet enn maritime Kløfta i Ullensaker kommune. Stedet som togreisende kjenner som siste stopp før Gardermoen, veikrysset der E6 og E16 skiller lag, og som ikke finnes i vokabularet til en eneste båtentusiast. Bortsett fra herr og fru Haugen. Men trives gjør de, likevel. Så godt at familien har bosatt seg bare noen få kilometer fra der unge Erik lekte med gravemaskiner i sandkassa og la grunnlaget for en livslang interesse for anleggsmaskiner og utstyr. Det var også på den tiden han fikk høre om entreprenøren på Slobrua.
-Far pratet mye om Veflen. Han jobbet nemlig i Televerket på den tiden, og hadde mye med dem å gjøre. Du kan nesten si at jeg vokste opp med Veflen.
I 1997 sluttet faren, Jan Erik, i Televerket og ble ansatt av nettopp Veflen. Det var i juni, tre måneder før Erik begynte hos entreprenøren.
-Dessuten jobber broren min her, og eldstesønnen min, Herman, ble fast ansatt i mai 2019. Familien Haugen har vært godt representert hos Veflen de siste 25 årene, ler Erik Haugen.
Blir heller bortkommandert
I september er det 25 år siden han hadde sin første arbeidsdag hos Veflen AS, men i 16 år var han fraværende store deler av tiden. I 2000 sluttet han nemlig for å starte sitt eget firma. Men Erik Haugen ble innleid i lange perioder, og i 2017 ble han og flere av medarbeiderne hans ansatt på nytt. Det er anleggslederen svært glad for.
-Dette er en fantastisk arbeidsplass med utelukkende trivelige kolleger. Ledelsen er enestående til å ta vare på og følge opp de ansatte. Vi er en kjempefin gjeng, rett og slett. Dessuten har vi et veldig fint faglig miljø. Det er mange her med lang erfaring. Flere har vært her i 40 år og mer enn det, og det sier jo sitt. Dette er et flott sted å være, sier anleggslederen, som også overtok ansvaret for å følge opp de mange lærlingene i Veflen i fjor vinter.
-Det er en artig rolle å ha. Det er givende å få ta del i å forme de medarbeiderne vi skal ha i morgen, å følge dem fra skolen hele veien til de har fått fagbrevet sitt.
Til å være ansatt i ellers så sportsgale Veflen, er Erik Haugen påfallende lite interessert i idrett. Hvis det er et resultat eller noe annet han lurer på som har med sport å gjøre, har han nok av kolleger å spørre, og han har hittil sluppet å bli utkommandert til en fotballkamp eller andre bedriftsidrettslige sysler.
-Nei, da blir jeg vel heller bortkommandert, ler han.