Bildet viser en mann som står på en kabeltrommel og spiller elgitar

Den musikkgale lagersjefen

Gitaren er en planke fra en kjent, amerikansk produsent, men forsterkeren har han bygget selv. Høyttaleren er også hjemmesnekret. Hvorfor? Fordi han syntes det var morsomt, og fordi det låter «sinnsykt bra». Herman er tredje generasjon Haugen hos Veflen AS, og en lagersjef litt utenom det vanlige.

-Det låter dritkult. En sånn møkkete, gammeldags lyd, som du bare får når du skrur sammen anlegget på egenhånd, sier den musikkgale lagersjefen Herman Bålerud Haugen.

Tredje generasjon Haugen

Han er tredje generasjon Haugen hos Veflen AS, og har mer eller mindre fått inn grøftegraving og anleggsmaskiner med morsmelka. Likevel var det musikk som var den store lidenskapen helt fra han var liten gutt hjemme på Neskollen.

-Jeg fikk den første gitaren da jeg begynte på barneskolen. Ingen av foreldrene mine var aktive musikere, men de er glade i god musikk, og jeg har en onkel som kunne spille gitar. Det var sånn det begynte. På ungdomskolen ble det litt mer seriøs spilling, og enda mer da jeg gikk på musikklinja på Jessheim videregående. Etter videregående gikk jeg ett år på Trøndertun folkehøyskole, og det var der jeg virkelig fikk kjenne på hva det ville si å være musiker. Vi reiste på turne og fikk utgitt vår egen EP. Utrolig artig, sier den sympatiske unge mannen.

Mener alvor med musikken

I disse dager er Herman Bålerud Haugen og bandet hans «Daylight» i studio for å spille inn nytt materiale. 10 av sangene til bandet er allerede å finne på de store strømmekanalene, og den unge gitaristen mener alvor med musikken sin.

-Det er mye mer enn en hobby for oss, men likevel ikke så mye at vi satser hundre prosent på prosjektet. Et sted midt imellom, sier mannen, som ikke er kjent for å bruke ukvemsord og kraftuttrykk i tide og utide. Unntaket er når vi kommer inn på korona, pandemi og nedstengelser.

-Vi skulle gjerne vært ute og spilt mer for folk, men det gikk jo ikke på grunn av den forbanna koronaen. På den måten har det vært noen forbaska møkkaår. En har jo blitt den reneste slappfisken, ler Bålerud Haugen, som er glad for at han fikk jobb hos Veflen AS.

-Det var sommeren 2019, rett etter at jeg var ferdig på Trøndertun. Jeg ringte til Morgan (avdelingsleder Karlsson) på vårparten, og spurte om de hadde bruk for meg. Det hadde de heldigvis.

Monsterhekta på golf

Til daglig er yngstemann Haugen ansvarlig for utendørslageret til Veflen i Oslo. Det er det maskiner, lastebiler og annet materiell, og «nok å holde øye med», som han sier. Men han bidrar også med skilting, arbeidsvarsling og andre steder der det er behov. Dessuten er han blitt bitt av golfbasillen.

-Jeg er rett og slett blitt monsterhekta på golf etter at jeg begynte her på Veflen. Morgan og en del av de andre svenskene er jo helt fanatiske, og det vekket konkurranseinstinktet i meg. Jeg er av den typen som går all in hvis jeg først blir interessert i noe, så nå blir det minst 30, 40 runder i løpet av en sesong. Jeg var med fibergutta på en golftur til Sverige i sommer, og det gikk ganske bra. Jeg vant i alle fall den ene runden. Og i november skal jeg til Spania sammen med noen kamerater for å spille golf. En superfin sport.

Blir en spennende høst

Det er ikke bare jobb, golf og musikk det handler om for Herman Bålerud Haugen. Sammen med samboer Benedicte Hjelle Andersen har han kjøpt bolig et steinkast fra barndomshjemmet på Nes, og det firbeinte barnet Maggie, som er en snart ett år gammel Staffordshire Bullterrier bidrar også til at den unge familien holder seg i form.

Samboer Benedicte deler ikke bare adresse med Herman. De to er også det faste innslaget i Daylight. Den øvrige besetningen er musikervenner som bidrar når det er behov for det. Bandet utga sin første single «Stay with me» i 2018, og sin foreløpig siste EP «Daylight II» i 2020. Herman Bålerud Haugen beskriver musikken som en slags blanding av country og pop, sterkt influert av musikalske helter som Chris Stapleton, Keith Urban og Brad Paisley for å nevne noen.

-Det blir en spennende høst. Vi var ganske unge da vi slapp de forrige EP´ ene. Nå føler jeg at vi begynner å modne og finne oss selv i det musikalske landskapet.

Del dette innlegget