Rune Haugslien har forsonet seg med at Elvis er død, men det spiller ikke så stor rolle. Gartner´n fra Spydeberg er blodfan uansett.
-Jeg vet at de mobber meg for det, og det må de bare gjøre. Er det så viktig om Elvis lever eller ikke? Han er jo kongen uansett!
Norgesrekord i innleie?
Rune Haugslien er en av de som har lengst fartstid i Veflen Entreprenør AS, men uten å være ansatt en eneste dag. Og forholdet ble til på helt tilfeldig vis.
-Jeg startet for meg selv i 1989, og begynte helt på scratch. Jeg hadde bare lyst til å være min egen sjef i stedet for å jobbe på gårdene rundt i distriktet. Jeg var litt lei av kuer, griser og grønnsaker, for å si det sånn. Tilfeldigvis ble jeg med en anleggsgartner som skulle bygge ny vei gjennom Kongsvinger, og der møtte jeg Veflen for første gang. Siden har jeg vært innleid så å si hele tiden. Akkurat nå er fem, seks av våre 10 ansatte på oppdrag for Veflen AS, sier gartner´n, som ikke er sikker på om dette er Norgesrekord i innleie.
-Det kan godt hende. De pleier i alle fall å si at de må høre med gartneren når det er snakk om overflatejobber og pynting. Vi liker å si at det er vi som tar toppene, ler Haugslien, som skrøt av Veflen AS da han ble intervjuet av «Næringsliv.no» etter at prosjektet Portalen sto ferdig i 2017:
«Vi har hatt Veflen Entreprenør som fast kunde i alle de 30 årene vi har holdt på. Det er ganske utrolig. Vi er en tradisjonell anleggsgartnerbedrift, men det har blitt mye graving, mer stein og kabelgrøfter for Veflen med årene. Til å begynne med hadde vi ingen maskiner, men nå har vi flere fra to til 15 tonn.»
-Vi setter stor pris på dette lange samarbeidet, sier Rune Haugslien.
Med fruen til det aller helligste
Når Rune Haugslien snakker om “vi” i jobbsammenheng, er det enten Veflen AS det handler om, eller hans eget selskap Spydeberg Utemiljø AS. Der er han fortsatt daglig leder, men også sønnen Tore har fått en sentral rolle etter hvert. Totalt har selskapet åtte fast ansatte som vokser til nærmere 12 i høysesongen.
-Vi har ikke bare jobber for Veflen. Vi driver også som tradisjonelle anleggsgartnere og landskapsentreprenører for andre kunder. Og om vinteren har vi mye oppdrag med snøbrøyting, strøing og vedlikehold for bedrifter og borettslag her i Spydeberg.
Fra kontoret sitt kan han se hjem til eneboligen der han og fru Sissel har bodd siden påsken 1989. Hun er senioringeniør og jobber med plantesykdommer på forskningsinstituttet NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), og en av grunnene til at ektemannen har fått sett seg litt rundt i verden.
-NIBIO har mye samarbeid med andre land, og jeg har fått lov å være med Sissel noen ganger når det har passet i forhold til jobb og slike ting.
Sist han fikk være med skulle Sissel til Kentucky. Derfra er det overkommelig avstand til Graceland i Memphis Tennessee, som var Elvis sitt hovedhjem fra 1958 til hans død i 1977. Det helligste av det hellige for alle med sans for Elvis.
-Jeg har vært der flere ganger, men stort sett med likesinnede fans. Men det er ikke så ofte jeg tar med folk dit. Jeg har skjønt at det ikke er alle som er så gærne som meg. Men Sissel ville være med, og vi hadde en helt topp tur.
Gåsehud
Det er mange tilfeldigheter i livet til Rune Haugslien. Han er egentlig en utflyttet Oslo-gutt, som bortsett fra de fire første leveårene, bodde i hovedstaden under hele oppveksten. Det var en spennende tid, uten noen særlig retning, ifølge han selv. Men faren til en av ungdomsskolekameratene var styrmann på Christian Radich, og fikk ungguttene til å søke.
-Det er jeg glad for at jeg fikk være med på. Vi var 88 gutter pluss mannskapet, og jeg fikk feire 16-årsdagen min i New York. Det var i 1975. I Norfolk var vi på konsert med Uriah Heep og Rod Stewart, og da han fikk vite at det var mannskap fra Christian Radich i salen, ba han oss om å reise oss. Så sang han Sailing. Jeg får fortsatt gåsehud når jeg tenker på det. Og alle steder vi la til kai, kom det busser med unge jenter. For en tid!
Seilaset var et eventyr, men også årsaken til at unge Haugslien ikke rakk hjem til kokk- og stuertskolen som han ellers hadde kommet inn på. I stedet ble det landbrukslinje på folkehøyskolen i Namdalen, og senere to år på Tomb jordbruksskole i Råde. Der traff han sin Sissel i 1978. Fire år senere ble datteren Camilla født, og fire år etter det igjen kom sønnen Tore til verden.
En åpenbaring
Egentlig var det Deep Purple, Uriah Heep og annen heftig rock som dominerte ungdomstiden, men Elvis var liksom i bakgrunnen hele tiden. Det var først da han var på tur i USA med kameraten, ikke ukjente Stephen Ackles, for omtrent 20-25 år siden (han husker ikke lenger helt nøyaktig når det var) at han for alvor fikk opp øyne og ører for Kongen.
Rune Haugslien liker ikke å bruke ordet «frelst», men at det var en åpenbaring, det er han med på. Siden har det vært han og Elvis. Han forteller om mange opplevelser/netter med blant annet Elvis sitt originale live-band TCB og korjentene i That sweet inspiration. Han liker både balladene, gospelsangene og rockelåtene, og synes det er utrolig dårlig gjort når vi ber han velge en favoritt.
-Det går jo nesten ikke an, det er så utrolig mye. Men hvis jeg må, så velger jeg sangen You gave me a mountain. En gåsehudsang, sier Rune Haugslien, og forteller at han hører på andre ting, også.
-Jerry Lee Lewis, for eksempel. Han har jeg vært hjemme hos på 65-årsdagen hans. Han og Stephen Ackles er gode kompiser, og jeg fikk være med på en tre timers intimkonsert hjemme. Hos han i forbindelse med bursdagsfeiringen. Jeg hadde forresten med en svært tretroll som en annen kamerat hadde laget. For en konsertopplevelse. Jeg får ståpels bare jeg snakker om det.
Han har vært i USA flere ganger enn han kommer på i farten, og må tenke seg om når vi lurer på hvor han vil anbefale folk å reise hvis de første skal til det store landet «over there».
-Nei, Graceland er jo ikke for alle, det har jeg forstått. Det er alt egentlig. Hele pakka. Folkene, kulturen. Fritt og fint. Alt er så stort. Du kan kjøre timevis rett fram uten å møte en eneste sjel. Naturparkene er fantastiske. Men hvis jeg må velge en ting, så må det bli Route 66. Det er USA i et nøtteskall.