Jens Bjørgum er en meget tilfreds mann. Anleggslederen og ressursansvarlig for Oslo-kontoret til Veflen Entreprenør AS mener han har verdens beste jobb, verdens fineste kolleger og verdens beste familie. Jammen har han ikke verdens beste venn, også. Hun heter Sara, er tre år og er av typen Labrador.
-Brukshund? Å nei. Sara er en ekte familiehund som vi har for godt selskap og ikke noe annet enn det. Sara er bestekompisen. Uten tvil. Det er ingen som er så trofaste som hun. Barna er blitt såpass store at de kan en ikke regne med hele tiden. Sara, derimot, ler Jens Bjørgum, og forteller at hunden nyter godt av delt omsorg.
-Hun er hos moren min på dagtid og ellers når vi ikke er hjemme. Hun er bestekompis med henne også.
Et veldig godt lag
Det er stillere enn vanlig i kontorene til Veflen på Slobrua disse dagene rundt jul og nyttår. Det setter Jens pris på. Det har vært en travel høst, og det er godt å trekke pusten litt ekstra. Ordne med litt kontorarbeid og slike ting. Det er temmelig nøyaktig fem år siden han overtok stillingen som ressursansvarlig i hovedstaden, og det er nok å henge fingrene i. Det passer 40-åringen aldeles glimrende.
-Det er en temmelig mangfoldig jobb. Først og fremst går det ut på å sørge for at utstyr, maskiner og folk er der de skal være til enhver tid og å skaffe ekstra ressurser når det er behov for det. Vi har ikke bare et sinnsykt bra lag her hos oss. Vi har også en rekke underleverandører som er villige til å blø skikkelig for at vi skal lykkes med jobbene vi gjør, sier Bjørgum, som understreker at dette ikke er noen enmannsjobb.
-Det er ikke bare jeg som gjør denne jobben. Det er mye av dette som er gitt. Gode hjelpemidler og rutiner som er innarbeidet over mange år. Dessuten har jeg veldig mange dyktige kolleger som vet akkurat hva de skal gjøre og hva som skal til. Dette er et lagarbeid, og vi har et veldig godt lag!
Finnes ikke bedre arbeidsplass
Det var en ren tilfeldighet som førte Jens til anleggsbransjen og Veflen Entreprenør AS. I mange år drev han en elektronikkforretning på Skarnes sammen med en kamerat. Det gikk bra helt til 2010.
-For å si det som det er, så gikk jeg på en real smell. Den var såpass alvorlig at jeg gikk sykemeldt i ganske lang tid. Det tar tid å komme seg på beina igjen etter en sånn trøkk.
Til alt hell kom han i snakk med Hans Otto Veflen, som bor i nabolaget til Bjørgum. Han mente at anleggsbransjen kanskje kunne være noe for den fremdeles temmelig unge mannen.
-Det er en av de tingene som er så utrolig bra med Veflen. De er helt fantastiske når det gjelder å se potensialet til folk og å legge forholdene til rette for at ting skal fungere. Jeg hadde absolutt ingen erfaring fra denne bransjen, men likevel valgte de å satse på meg. De har sørget for at jeg har fått den utdannelsen jeg har trengt, og de har gitt meg muligheter jeg aldri kunne drømme om. For å si det på den måten: Bedre arbeidsplass enn dette her finnes ikke.
Hører hjemme i Odalen
Årene som anleggsleder i Veflen har ført Jens Bjørgum nok rundt i de sørlige deler av landet til å vite at det er i Odalen han ønsker å bli boende. At han skulle havne akkurat der er en annen av de tingene han tilskriver livets tilfeldigheter. Han er nemlig født på Kongsberg, og flyttet først til Frogner i Sørum året før han skulle begynne på barneskolen. I 1994 flyttet han og moren til Ullern, fire kilometer sør for Skarnes sentrum, til huset som han i dag har overtatt, og som er bygget om til generasjonsbolig. Der bor Jens sammen med samboer Hilde, barna Ingrid Camilla (13) og Maren Johanna (11), som han har fra et tidligere ekteskap, og bonusbarna Maila (12) og Marius, som er 10 år gammel. Moren til Jens bor fremdeles i den andre delen av generasjonsboligen.
-Det er mange fine steder i Norge, men det er her jeg hører hjemme. Jeg trives veldig godt her i Odalen. Hjemmet vårt, hagen, alle vennene mine. Dessuten er det her ungene våre har røttene sine, så her kommer vi til å bli.
Det er lov å håpe
Jens håper at det nye året blir et godt år for anleggsbransjen, og at Veflen Entreprenør AS fortsetter å vinne spennende anbud også i 2022. Han håper at koronapandemien ikke stikker flere kjepper i hjulene, slik at han kan beholde alle de gode kollegene sine, også de som bor i Sverige, og at 2022 blir det året da covid sier takk for seg. Det har han for øvrig liten tro på, men «det er lov å håpe», som han sier.
-Det skal bli så deilig å komme tilbake til normalen igjen. Det går jo an å håpe at det skjer snart. Det er i alle fall et fint nyttårsønske.
Hadde det ikke vært for gåturene med bikkja
Jens er glad i sport, men «ikke så god til å praktisere det», som han sier. Kollegene i Veflen fikk riktignok dratt han med på sykkel-Birken for noen år siden, men ellers er det TV-idrett det handler om. Særlig motorsport. En tur til en av de klassiske Formel1-banene står høyt på agendaen så snart denne «forbaskede coviddritten» er over.
-Jeg er nok altfor bedagelig anlagt, smiler han.
-Hadde det ikke vært for gåturene med bikkja, hadde det nok ikke blitt så mye mosjon på meg.