Betongarbeider Arne Olav Mellem snakker gjerne og varmt om hvor fortreffelig betong er og alt vidundermaterialet kan brukes til. Men akkurat i disse dager er det andre ting som er viktigere. Veteranen er evig optimist, og håper krigen i Ukraina snart er over.
Han har fått krigen nærmere på livet enn nordmenn flest. Kona, Magdalena, skulle egentlig bare en tur til tannlegen i den polske byen hun kommer fra nær grensa til Ukraina. Det er tre uker siden. Nå er leiligheten full av ukrainske venner og flyktninger.
-Jeg skal ikke si hva jeg tenker om Putin og det han driver med i Ukraina. Men det går an å håpe at galskapen snart tar slutt.
Lengst mulig unna folk
Det er en av de virkelig deilige vårfredagene i det brede dalføret i Solør. Arne Olav Mellem koser seg med en kopp kaffe i solveggen, slik han ofte gjør før han tar turen de få meterne ned til Norges lengste elv. Fisking er den store lidenskapen for betongveteranen. På isen om vinteren, i båt om sommeren. Her er Glomma på sitt grunneste og stilleste, og det er stort sett abbor og gjedde som biter på kroken.
-Det er bra, det. Jeg har fem katter som skal ha mat, så det kan aldri bli for mye fisk, ler han, og forteller at trives aller best ute i villmarka. Gjerne i telt. Aller helst i hengekøye når forholdene tillater det. Båten står alltid klar på en bilhenger.
Det hender han tar turen til et av vannene i nærområdet. Finnskogen på den andre siden av Glomma, for eksempel, har mange fine fiskevann. Men aller helst drar han til Femunden, Sølensjøen, Isteren eller en av de andre store sjøene i Nord-Østerdalen.
-Lengst mulig unna folk. Aller helst der det ikke er mobildekning. Det er godt å være for seg sjøl ute i skog og fjell.
Grønnsaksproduksjon på hobbybasis
Det er godt om plass og langt til nærmeste nabo på småbruket i Solør. Jorda er forpaktet bort, men grønnsakhagen og drivhuset blir stelt med etter alle kunstens regler. Her dyrkes det tomater, agurker og andre delikatesser.
-Joda. Jeg liker godt å se det spire og gro rundt meg. Men grønnsaksproduksjonen er bare til husbruk. Helt på hobbybasis.
Det var faren som kjøpte småbruket da Arne Olav var liten gutt, og flyttet familien fra hovedstaden til de frodige traktene på vestsiden av Glomma. Med unntak av noen år på sjøen har han bodd her siden. Nå, mens kona er i Polen, er det ekstra stille på småbruket. Barna er blitt voksne og flyttet hjemmefra for lengst. Datteren Adelaide er 28 og bor på Kongsberg mens sønnen Magnus Aleksander bare har flyttet noen få kilometer fra barndomshjemmet.
-De har det riktig bra, og det er det viktigste. Og så kommer de innom og hilser på en gang iblant, og det er riktig trivelig.
Jammen er det bra arbeidsplass
Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Arne Olav Mellem begynte hos Veflen AS en sommerdag i 1985. Det hadde blitt stadig vanskeligere tider i sjøfarten, og den unge mannen hadde avsluttet sin siste hyre fem år tidligere.
-Jeg hadde det veldig fint på sjøen, men det ble dårlig med jobber etter hvert. Derfor ga jeg opp sjømannslivet, og jobbet i stedet noen år for et par entreprenører i Oslo. Et av dem var et rent murerfirma. Men i 1985 fikk Veflen et oppdrag her på Flisa, og da søkte jeg meg hit. Heldigvis ville de ha meg, ler Arne Olav Mellem.
Han har vært med på noen langvarige oppdrag andre steder, blant annet på Lillehammer og Kongsvinger, men det meste av arbeidstiden har Arne Olav Mellom drevet med graving og muring i hovedstadsområdet. Brakkelivet er for lengst blitt en vane, for det er alt for langt å dagpendle mellom Solør og Oslo, selv for en som er glad i å kjøre bil.
-Nei, å stå i disse køene dag ut og dag inn, det kunne jeg aldri tenkt meg. Og nå har vi fått det riktig fint på brakka, med eget kjøkken, dusj og bad, så vi har ikke noe å klage over. Men det er ikke så sosialt som det var før. Da måtte vi nemlig dele på disse tingene.
-Bra arbeidsplass? Jammen er det det. Jeg har ikke noe å klage på. Det har vært veldig bra hele tiden. Både ledelsen og kollegene er helt topp, mener veteranen, som slett ikke har noe imot hardt arbeid og lange arbeidsdager.
-De er akkurat lange nok til at vi kan ta fri på fredagene, og da blir det mer tid til andre ting. Fisking, for eksempel.