Det begynner å bli noen år siden han ga seg på topp, men gamlesjefen følger fortsatt med på det som skjer med entreprenørselskapet som bærer etternavnet hans. Og han har ikke noe imot å ta i et tak når det er behov for det.
-En kan jo ikke bare sette seg ned, selv om en er blitt pensjonist. Da forfaller en i så fall temmelig fort. Jeg har minimalt med hobbyer, det har stort sett vært jobben hele tiden, og jeg synes fortsatt det er fint å være litt i aktivitet og gjøre noe fornuftig. En får være glad til at en fortsatt kan gjøre nytte for seg, sier den fortsatt temmelig spreke og førlige gamle nestoren, som fylte 77 år i slutten av oktober.
Håndgraver ikke tre mil lenger
Halvard Veflen har fått anleggslivet omtrent inn med morsmelka. Han var ikke gamle karen da han begynte å bli med faren på jobb i firmaet som ble etablert i 1954, og som ble omdannet til aksjeselskap og skiftet navn til Otto Veflen Maskinentreprenør AS i 1969.
-Jeg hadde da vært med et par års tid for fullt, mens jeg tidligere hadde hjulpet til all fritid på skolen. Jeg hadde nok tenkt på om jeg skulle gjøre andre ting, men da faren min fikk hjerteinfarkt i 1972 trengte han mer hjelp og jeg måtte ta over den daglige ledelsen, skrev Halvard Veflen i en artikkelserie da entreprenørbedriften feiret 60-årsjubileum i 2014.
-Folk var veldig sterke før i tida. Folk på 70 år var med på å håndgrave grøfter og de bar sekker på 100 kilo opp bratte trapper. I dag bruker vi minigravere der det før var spade og hakke. Er jo ikke snakk om å håndgrave tre mil lenger, sånn som vi gjorde da.
Avspaserer om vinteren
Selv om det begynner å bli en del år siden han formelt gikk av som daglig leder i 2009, er Halvard Veflen fremdeles ganske ofte å finne på hovedkontoret til entreprenørbedriften på Slobrua. Det vil si i sommerhalvåret. Vinteren «avspaserer han», som han sier, og drar så ofte han kan til sydligere breddegrader. Det synes han at han har fortjent etter 42 år i sjefsstolen og adskillige år både før og etter som anleggsleder, konsulent og nå seniorkonsulent.
-Det blir gradvis litt mindre, men jeg er her daglig når jeg er i landet. Jeg har fortsatt ansvaret for enkelte prosjekter, og hjelper til der det ønskelig og behov for det. Men det er tre, fire år siden jeg var med for fullt ute på anleggsplassen. Det var et større prosjekt på Koppang, som jeg var leder for, og der vi bodde på anleggsplassen hele uka slik vi gjorde før i tiden.
Innkvarteringen var nok likevel noe annerledes enn den var på 60-tallet:
– Arbeiderne overnattet på anlegget, selv om det ikke var så langt unna hjemmefra. Det kunne være enkle brakker, såkalte Moelvenbrakker på 2,5 x 7 meter. De var utstyrt med vedovn i midten, og her kunne det bo fire mann. Her var det tørking av klær, matlaging, spising og soving. Det ble også leid husrom som sto ledig på gårder i nærheten av anleggene, står det å lese i en av artiklene som Halvard Veflen skrev til det forrige jubileet.
Helt annerledes nå
Selv om han har kost seg på jobb hele tiden, og fremdeles gjør det, synes han det var helt greit å overlate sjefsstolen til sønnen Hans Otto Veflen den gang for snart 15 år siden.
-Det er nye tider, og for å si det som det er, er folk i min generasjon gjerne litt for inngrodd i gamle måter å gjøre ting på. Da er det helt på sin plass å overlate virksomheten til neste generasjon, mener Halvard Veflen, som er imponert over det etterkommeren har fått til.
-Jeg synes de er flinke. De oppfører seg ordentlig mot kundene, og det er viktig. Vi har alltid fått mange jobber på vårt gode navn og rykte, og det er viktig å ta vare på. Og så vokser de ganske mye. Det gjelder det å ha kontroll på, og det har jeg inntrykk av at de har. Det var en periode i min tid også, da vi hadde nesten 70 mann på lønningslista, og det ble for mye. Jeg lovet meg selv at så mye folk skulle jeg aldri har mer. Men det var jo helt andre tider. Jeg var stort sett alene i administrasjonen, og måtte ta meg av papirarbeid og alt det andre på egenhånd. Det er helt annerledes nå, sier gamlesjefen, som forteller at han følger nøye med på det som skjer, men som slett ikke vil være noen syvende far i huset.
-Den nye generasjonen må få gjøre det de mener er riktig, og de har vist at de vet hva de driver med.
Blir så lenge han har lyst
Han har allerede vært en tur nede «på hytta», som han kaller det, og skal tilbake igjen før jul. «Hytta» er en leilighet som ligger 50 meter fra stranden i postkortvakre Puerto de Mogan på sørkysten av Gran Canaria. Den lille fiskerlandsbyen er mindre turistifisert enn de andre småbyene på sørkysten av ferieøya, og Halvard Veflen sin soleklare favoritt.
-Jeg sa til kona da vi var her første gang for 15, 20 år siden, at hvis hun ville ha med meg tilbake til Gran Canaria, så måtte det bli til Puerto de Mogan. Vi leide først noen år av en hyggelig kar som driver restaurant ned på torget, og i 2012 kjøpte vi den leiligheten vi har nå, sier Halvard Veflen, og forteller at han ikke er noen soltilbeder, men at han liker å rusle ned til stranda for å ta seg et bad.
-Det er klimaet som er det viktigste for meg. Jo eldre jeg blir, jo mindre setter jeg pris på snø og kulde.
Planene for jula er lagt. Dette blir en annerledes jul ettersom han mistet kona i vinter. Han reiser sørover sammen med barn, svigerbarn og barnebarn, og feirer jul med hele familien i Puerto de Mogan. Om det blir ribbe og pølse i år får tiden vise. Det fins nok restauranter å velge mellom. Han gjør det han føler for, og slipper som sagt kulde og snømåking.
-Det eneste som jeg vet helt sikkert er at jeg ikke har noen returbillett. Jeg blir der nede i varmen så lenge jeg har lyst.