– Nei, det går vi ikke inn på. Ingen vits i å rippe opp i gammel moro. Men det gikk da bra med oss, og jobben fikk vi alltid gjort. Aldri noe tull med det.
Erling Buklev smiler godlynt i godstolen hjemme i stua i Mysen. Han har jobbet for Veflen siden 1974, og er et oppkomme av historier som han mener ikke trenger å komme på trykk.
– Det har vært enestående å jobbe her i alle disse årene. Nå er jeg 64, og jeg har aldri hatt noen annen arbeidsgiver enn Veflen. Det sier vel det meste.
Trønderske spor
Han har tre voksne sønner som alle er født og oppvokst på Mysen i Østfold, og det er bare når han blir ivrig at det går an å ane et snev av trønderske spor i språket til maskinkjører Erling Buklev. Det er først når han snakker om Tønnesdalen at arven slår igjennom. Eller Rosenborg. Til vanlig er det ingenting som røper at vuggen hans lå i nabobygda til høvdingen Oddvar Brå, og at selveste Roar Strand fremdeles spiller for Melhus IL, som også ligger like ved farsstedet. Der er for øvrig Erling Buklev hver eneste sommer. Om han ikke snakker trønderdialekt til daglig, så skal ingen være i tvil om at det er Tønnesdalsk blod som renner gjennom årene på mannen som har bodd på Østlandet i hele sitt voksne liv.
Fra linjearbeid til gravemaskin
Slik sett kunne han like gjerne vært født og oppvokst et eller annet sted i Oslo-området. Det er da også der han og gravemaskinen hans stort sett har hatt tilholdssted de siste 45 årene. Men historien strekker seg enda litt lenger tilbake på 70-tallet, da den unge, skoletrøtte Erling fikk se en annonse fra Veflen.
– De trengte folk til linjearbeid i Trøndelag. Det var i september 1974. Vi reiv ned gamle trådkabler og strekte nye. Jeg likte meg så godt at jeg ikke hadde lyst til å slutte da vi var ferdige med denne jobben. Derfor ble jeg med videre. Etterhvert fikk jeg jammen prøve meg på gravemaskin. Det var ikke så nøye med formell utdanning på den tiden, humrer Erling mens han fikler med snusesken.
– Jacobssons porsjonssnus. Handlet i Tòcksfors, bare et par, tre mil herfra. Jeg slutta å røyke for noen år siden, men det er verre å kutte ut snusen.
Helt suverene
Jobben hos Veflen har tatt 64-åringen rundt i store deler av kongeriket. Gudbrandsdalen, Bergen, Sørlandet, Mørekysten, Tromsø, og flere ganger til Finnskogen. Erling Buklev har hatt det trivelig omtrent hvert eneste minutt, uansett om det har vært linjearbeid eller bak spakene i en gravemaskin.
– Det er helt suverent å jobbe i Veflen. Både arbeidskameratene og ledelsen. Helt suverene. Vi har det veldig fritt her, sier han og nipper liksom ettertenksomt til kaffekoppen.
Han snakker om frihet under ansvar, og retter seg litt i stolen. Ryggen har vært kranglete de siste årene. Særlig om vinteren. Da må han ta det med ro.
– Det er hundre prosent selvforskyldt. Jeg var vel litt for sterk og tøff i yngre dager. Men etter påske begynner jeg for fullt igjen. Det skal bli godt å komme i gang.
Rosenborg for evig
Ting kommer og går i løpet av en mannsalder. Noe er viktig å huske, andre bare forsvinner i forbifarten. Traktorgravere ble erstattet av rundtsvingende gravemaskiner og Bent Skammelsrud har lagt opp. Og det kommer aldri noen igjen som er såpass som han Nils Arne Eggen. Men Roar Strand spiller fortsatt, gamle hedersmannen. Erling Buklev bryter på trøndersk når han mimrer om et livslangt forhold til Rosenborg.
– Om æ må velg en spiller, ja, men det e så mang å velg mellom. Det må bli han Roar. Ingen norsk fotballspiler har vunnet mer enn han.
Vi snakker om Odd Iversen, Harald Martin Brattbakk, San Siro, uavgjort mot Juventus og andre gyldne spillere og øyeblikk fra RBK-historien. Han har et nært og personlig forhold til alle sammen, og om han så skal bli båret dit, så er det ett sted han bare må: Lerkendal. Minst en gang i året. Rosenborg for evig!