Han hadde egentlig sett for seg et yrkesliv bak spakene til en eller annen anleggsmaskin, men da Veflen AS lurte på om han ikke heller kunne tenke seg vei og anleggsfaget, slo Martin Otten Verket til på flekken. Det har ikke lærlingen angret på et sekund. Han trives like godt i grøftene som i skuffen til hjullasteren.
-Jeg er altfor glad i frisk luft og altfor rastløs av natur til å sitte på et kontor, så anleggsarbeid passer midt i blinken for meg. Folkene hos Veflen mente at det kommer til å bli stort behov for faglærte grunnarbeidere i fremtiden, så da var det ikke noe å lure på. Og vi har det like fint og spennende vi som jobber i grøfta som de som kjører maskinene, sier den sympatiske lærlingen Martin Otten Verket.
-Det aller beste? Jeg får ADK-beviset, det er det ikke alle som har. Det er moro å jobbe med rør!
Kan ikke bli bedre
I midten av november fyller unggutten fra Odal 19 år. Da har han igjen omtrent en fjerdedel av læretiden som han startet opp med hos Veflen AS i juli i fjor.
-Dette er en fryktelig fin bedrift. Masse flinke folk som følger opp læringen min. Jeg er borti så mye rart, og lærer en hel masse. Dessuten er det mye humor og veldig godt samarbeid her hos Veflen, sier unggutten, som forteller at han suger til seg alt han kan av læring.
-Jeg har det så fint som det kan få blitt. Trygt og godt, og møter alle folka med et smil. Å få ha det artig på jobb, det kan ikke bli bedre enn det.
Taler bokmål på jobb
Martin Otten Verket er født og oppvokst på det lille stedet Verkensgrenda, midt i tykkeste Nord-Odal, der familien har drevet et lite gårdsbruk i flere generasjoner.
-De drev med dyr, også, men det var før jeg ble født. Nå er det bare korn. Vel så 140 mål. En del av kønnet ble ødelagt av flomregnet i sommer, og åa rant over en del av jordet, sier han, og blir såpass ivrig at han slår over i dialekt.
Det er nemlig bare unntaksvis det går an å høre at vi snakker med en vaskeekte odøl.
-Jeg taler bokmål når jeg er på jobb eller snakker med annet folk. Men det er bare for at det skal gå an å forstå det jeg sier. Ellers er jeg opptatt av å ta vare på dialekta mi. Taler nok ganske bredt, ler den sympatiske unge mannen.
Lite shopping, men mye titting
Han bor fremdeles i barndomshjemmet sammen med mor Monica, far Tor Arne og den fire år eldre søsteren Maren, som nettopp har flyttet til Oslo for å studere helsefag. Selv ukependler han til hovedstaden der han har vært hele lærlingeperioden med unntak av den første måneden. Han debuterte nemlig på et større prosjekt på Løten.
Livet i brakkebyen på Gjelleråsen har han absolutt ingenting imot.
-Vi har det veldig fint på brakka. Det er et fint sted å slappe av etter jobben, og veldig sosialt når en har lyst til det. Det blir gjerne en tur til Strømmen storsenter et par ganger i uka. Lite shopping, men mye titting.
En halvveis drøm
Martin Otten Verket har det fint på jobben i hovedstaden, men han trives aller best hjemme i Odalen. Der har han «en ganske solid vennegjeng», som han sier. Fast følge har han ikke, men han ler og innrømmer at han er på utkikk. Ikke aktivt, vel å merke, men likevel. Til gjengjeld har vennegjengen sin egen private bar hjemme hos en kamerat i nærheten, og det blir nok av farting og festing i helgene slik seg hør og bør for en ung mann som er 18 bare noen uker til.
-Noen ville kanskje kalt det råning, men det synes ikke vi. Men det er kanskje ikke så langt unna, heller, ler han.
Han har en «halvveis drøm», som han sier om en gammel amerikaner, men foreløpig må han nøye seg med Audi´en med firehjulstrekk som han skaffet seg i fjor.
-En klassisk Mustang? Det hadde vel ikke vært så dumt!