Lisette Lennartsson er litt av en dame. Til daglig kjører hun en stor Volvo krokbil til og fra anleggsplassene til Veflen Entreprenør AS i hovedstadsområdet, og mener at hun har selve drømmejobben. Men etter planen skulle småbarnsmoren vært kunstner, og hun tar fremdeles med seg kamerat over alt.
– Jag gick en konstnärlig utbildning i gymnasiet och ville bli konstnär innan jag fick jobb i befallen, sier Lisette, som ofte kjøper med seg norske fiskeboller hjem til ektemannen og tvillingene på to og et halvt år hjemme i Arvika i Sverige.
– Jag älskar curry på fiskbullar!
Masse snille onkler og brødre
Lisette Lennartsson var bare 18 år gammel da hun fikk sin første sommerjobb hos Veflen Entreprenør AS i 2008.
– Pappa er lastebilsjåfør, og jeg elsket å være med han på tur da jeg var liten. På den tiden hadde han et engasjement hos Veflen i Oslo, og det var pappa som ordnet den første sommerjobben for meg. Jeg syntes det var helt supert. Jeg bodde i campingvogn, og fikk dusje og stelle meg på brakka hans.
To år senere, etter flere feriejobber og fullført videregående utdanning, fikk Lisette tilbud om fast jobb som grunnarbeider hos Veflen entreprenør AS.
– Det var helt fantastisk. Det var som jeg fikk en masse snille onkler og brødre som passet på meg hele tiden. Veflen er en utrolig flott arbeidsgiver med mange fine mennesker, sier den blide, svenske damen.
I 2016 fikk Lisette C-kortet som hun hadde så lyst på. Førerkortet som gir rett til å kjøre de flotte, store og tunge lastebilene. Nå sitter hun bak rattet på en Volvo krokbil, stort sett mellom anleggsplassene og grustakene i hovedstadsområdet, men hun hopper fremdeles gjerne ned i en grøft for å ta i et tak.
– Det er godt å få strekke seg litt av og til. Få stivheten ut av kroppen, ler hun.
Liker lange lukkertider
Det er lenge siden hun hadde tid å stoppe i veikanten bare fordi hun fikk se et fotomotiv hun hadde lyst til å forevige, men det trofaste, gamle Nikon-kamerat er fremdeles i nærheten, både på jobben og på fritiden. Det koker fortsatt i kunstnerblodet når hun ser vakker natur. Hun er svak for stjernehimler, vinternetter og andre motiver som krever lange lukkertider.
– Det var en vidunderlig vakker vinternatt jeg var på vei til jobben. I nærheten av Bjørkelangen ligger et vann, og der måtte jeg bare stoppe. Det var kaldt og bekmørkt, men stjernehimmelen speilet seg i isen. Det er et av bildene mine som jeg virkelig er fornøyd med, sier Lisette, og forteller at nå for tiden blir det stort sett å haste hjem til ektemannen Johan og tvillingene Matilda og Hillevi, som fylte to år 24. april.
– Det tar omtrent to timer å kjøre mellom Oslo og Arvika, så jeg prøver å komme hjem i god tid så jeg får legge dem på torsdag kveld.
Kan bli mammasjuk
Hun kan bli «mammasjuk» når hun har alenetid på brakka etter jobben, men hun trives så godt hos Veflen at hun og familien er innstilt på å få pendlertilværelsen til å fungere.
– Det fungerer bra. Faktisk synes jeg det går bedre og bedre. Jeg har lært meg å ikke se på bilder når jeg ligger ensom på brakka, og heldigvis er jeg et kveldstrøtt menneske, så jeg slipper å bli altfor mammasjuk. Og den store fordelen er at jeg jo får være sammen med barna hele fredagen. Det är skönt!
Sverige har som kjent vært hardt rammet av korona-pandemien, og også familien Lennartsson har fått kjenne på sykdommen. Lisette ble skikkelig «förvånad» da en grensetest ga positivt utslag.
– Det her var i april. Johan fikk korona i januar, men bortsett fra at vi selvsagt måtte i karantene, slapp resten av familien fra det i vinter. Jeg kjente meg litt trøtt og sliten uken før jeg testet positivt, men ellers var jeg helt symptomfri. Jeg var ikke syk i det hele tatt og det var kjempefint vær. Jeg kunne gå lange turer og kose meg i vårværet. For meg og barna ble det noen fine dager.
Gleder seg til å feire 17. mai igjen
Ifølge kollegene er Lisette Lennartsson alltid blid, trivelig og imøtekommende, og det er lett å forstå. Hun har bare pent å si om de som vokter grenseovergangene, også. Hun har etter hvert blitt godt kjent med de som utfører testene, og har for lengst mistet oversikt over hvor mange ganger hun har fått bomullspinnen i nesa. Hun krysser grensa ved Magnor, og der er alle riktig forståelsesfulle og greie, ifølge den blide og trivelige damen. Pass og papirer må selvsagt være med, og bekreftelse på at hun gjør en samfunnskritisk jobb i Norge.
– Vi jobber ofte med infrastruktur og andre viktige installasjoner. Det er klart at det er samfunnskritisk, sier Lisette Lennartsson, som gjerne skulle tatt med seg familien hit til Norge en gang iblant.
– Mormor og morfar bor på Kongsvinger. Jeg var mye der i oppveksten, og alltid på 17. mai da vi feiret nasjonaldagen. Jeg gleder jeg meg til å ta med Matilda og Hillevi dit når pandemien forhåpentligvis snart er over.
Drømmer om atelier i hagen
Lisette Lennartsson har rukket å komme i noenogtredveårsalderen, og hun har det hun trenger. En jobb hun trives med, gode kolleger, et godt hjem og en flott familie. Hun skulle gjerne hatt litt mer tid til kunst og håndverk, men det kommer nok med tid og stunder når barna blir større. Hun er fortsatt glad i form og farge, men akvarell og acryl krever plass, og for å få bygget atelieret i hagen, som hun drømmer om i hemmelighet, må hun først vinne i Eurojackpot, mener hun.
– Det blir nok en god stund til. Først må jeg i så fall begynne å spille.