Lukasz Skurski er glad i Norge og nordmenn, og enda mer i jobb og kolleger hos Veflen Entreprenør AS. Men når det er landskamp, skal ingen være i tvil om nasjonaliteten. Og når Kamil Stoch hopper på ski, er det andakt i stua hjemme på Disenå.
– Det beste med Polen? Kone og barn hjemme i Lublin, så klart. Og maten. Hva mer? Jo, det er mange flotte og historiske plasser i Polen, og polakker er veldig snille folk. Vi er et åpent folkeslag, ler den blide og trivelige mannen, som har hatt Norge som sitt andre hjemland siden 2005.
Stakkars butikkansatte
Lukasz Skurski snakker utmerket norsk, men det er vel ikke så rart, lurer vi, for han har jo bodd her i landet det meste av tiden i en årrekke?
– Nei, synes dere det. Det var hyggelig. Det var litt vanskelig med norsk det første året, men nå går det mye bedre. Jeg bor sammen med svigerfar og svoger i en leilighet på Disenå, så det går i polsk og norsk om hverandre, sier Lukasz, og ler litt til.
Han forteller at det kan komme noen norske ord og gloser når han er hjemme i Lublin. I butikken, for eksempel, stakkars butikkansatte.
– En tenker jo på norsk når en er i Norge. Og det tar litt tid å omstille seg til et annet språk.
Vakkert land og fine mennesker
Det var svigerfaren som fikk unge Lukasz til Veflen Entreprenør i 2007. Der har han vært siden, og han kunne ikke tenke seg et bedre sted å jobbe. De rosende omtalene er gjensidige. Ifølge kollegene er Lukasz meget godt likt, alltid blid og positiv og han kan utføre stort sett alle oppgaver.
– Så hyggelig at de sier det. Vi har det utrolig fint her. Det er trivelige og gode kolleger, som alltid hjelper og støtter hverandre. Det er veldig varierte arbeidsoppgaver, og så er det flott at vi jobber på så mange forskjellige steder. Jeg har fått sett mange fine steder i Norge takket være jobben. Både fjorder og fjell. Dette er et veldig vakkert land! Nordmenn er forresten også et veldig trivelig folkeslag. Snille mennesker, som er veldig flinke til å finne løsninger på alle slags problemer. Folk stresser ikke så mye. Det er en avslappet stemning her, som jeg synes er veldig fint og deilig.
Klarer ikke legge skoene på hylla
Vi lurer på om det er slik at polakker er født med fotballsko på beina, slik vi nordmenn etter sigende skal være utstyrt med ski fra fødselen av?
Denne gangen ler han hjertelig, før han medgir at det kan være noe i påstanden.
– Det er jo nasjonalsporten vår. Alle spiller fotball i Polen, selv om det kanskje ikke ser sånn ut for tiden. Med landslaget, mener jeg.
Grunnen til spørsmålet er at Lukasz, selv i en alder av 36 år, ikke klarer å legge fotballskoene på hylla. Han er fast inventar på sjettedivisjonslaget til Fjelltun IL, og selv under koronaforbudstiden har han vært titt og ofte å se på fotballbanen.
– Vi er en gjeng fra laget, noen fra Veflen og en del andre som pleier å møtes. Men det er bare for gøy, understreker fotballentusiasten, som også prøver å få med seg alle kampene til Norge.
Han heier på sitt andre hjemland, vel og merke når de ikke spiller mot Polen.
– Det var en håndballkamp for en stund siden, som var veldig jevn og spennende. Men så vant Polen til slutt med ett mål. Alt gikk bra, men jeg fikk høre det av Hans Otto og de andre etterpå.
Blir far igjen i oktober
I et normalår drar Lukasz hjem til fru Evelina og guttungen Antoni minst hver tredje helg. Enda oftere, om han har anledning til det. Og om sommeren henter han familien hit til Norge så fort anledningen byr seg.
Men dette er ikke et normalår. Koronapandemien er ekstra brutal mot de som har familie i utlandet.
Lukasz følger ekstra nøye med meldingene fra folkehelseinstituttet for tiden. Rødt eller gult kan avgjøre om det går fly til Lublin eller ikke. Og hjem må han. Terminen er 25. oktober. Da skal Lukasz bli far for andre gang. Til ei jente, denne gangen.
– Vi har planlagt at jeg skal reise ned en uke før og så tar jeg pappapermisjon etter fødselen. Det er ikke karantene i Polen, og jeg krysser fingrene for at det verste er over før jeg skal tilbake hit.
Vi gratulerer Antoni, Evelina og Lukasz og ønsker til lykke med det nye familietilskuddet!