Lykken i livet er en gammel firesylindret Volvo 240, mener snart 20 år gamle Richard Øvergård fra Grinder. Og samboer Jannike, selvsagt. Det nest beste er verkstedet til Veflen Entreprenør AS på Slobrua der han er inne i sin sjette måned som lærling.
– Det er veldig fint å være her på verkstedet. Jeg stortrives. Det er veldig trivelige folk her og jeg lærer en masse. Her får jeg skru på alt fra biler til gravemaskiner og hjullastere. Det er stor variasjon i arbeidsdagen for å si det mildt, og mye forskjellig som jeg ikke har vært borte i før, sier Richard Øvergård, som etter planen skal ta fagprøven i august.
Skruing og mekking i kameratgjengen
Det er Volvo som teller for Richard Øvergård. Hvordan det har blitt slik, er han ikke riktig sikker på. Det var i hvert fall ikke gjennom morsmelka at han fikk den voldsomme interessen for det svenske bilmerket. Ikke andre ting som durer og bråker, heller, for den saks skyld. Verken mor eller far er spesielt interesserte i motor og mekking. Ikke den to år yngre søstera, Runa, heller.
-Det var kameratene mine. Det var mye skruing og mekking i kameratgjengen helt fra vi var små gutter.
Alltid vært interessert i motor
Det er nok av innbydende skogsveier og grusbelagte strekninger i området rundt Finnskogtettstedet Grinder der Richard Øvergård er født og oppvokst. Motorsport i nær sagt enhver form står høyt i kurs blant mange i den oppvoksende slekt.
-Jeg har alltid vært interessert, bekrefter den unge lærlingen.
-Jeg fikk min første crosser da jeg var seks, syv år gammel, sier han, og innrømmer at han ikke er helt sikker på om det var hundre prosent lovlig.
-Jeg kjørte litt cross også. Det var i 10, 12-årsalderen. Men crosskjøringen foregikk på bane, så det var i alle fall lov.
Sommerpyntet Volvo
I garasjen til Richard Øvergård står en 92-modell Volvo 240 og venter på sommeren. Den er mørkeblå utvendig og blå inni også, og skal ikke utsettes for verken snø, slaps eller kulde. Volvoen er senket som seg hør og bør, og «fullt rigga», som han sier, til opplevelsesrike solskinnturer.
-Den er pynta til sommeren og skal på veien så fort det blir sommerdekkforhold. Det blir stas, sier Richard Øvergård, som må tenke seg om når vi lurer på hvor mange Volvoer han har hatt.
-Jeg må telle. Den jeg har nå blir vel den femte. Pluss en Skoda og en Opel. Den første Volvoen kjøpte jeg for pengene jeg fikk til konfirmasjonen. Det var en 240 Turbo fra 1992 som jeg solgte i fjor for en god del mer enn jeg ga for den. Jeg har forresten tjent penger på alle bilene jeg har hatt.
Han rister på hodet når vi lurer på om han har andre fritidssysler eller hobbyer.
-Nei, det er biler det går i. Jeg har ikke tid til noe annet. Det er ikke hver kveld jeg er i garasjen, men det er ikke langt unna, heller.
Drømmer om ny Volvo
Richard Øvergård mener han har det som plommen i egget. Sammen med samboer Jannicke bor han et steinkast fra barndomshjemmet, han stortrives med lærlingetilværelsen hos Veflen og han elsker faget sitt. Det eneste som mangler, er drømmebilen.
-Volvo 242 Turbo. Den gikk ut av produksjon i 1984, og begynner å bli både sjelden og kostbar. Det er nok det som er selveste drømmebilen. En gærfin bil.