Etter endt arbeidsuke setter Marvin Moen kursen mot hjembygda Bøverdalen. Der parkerer han firmabilen for helgen og kjører heller sin Chevrolet Silverado, gjerne med countrymusikk på øret. Og bygutt kommer jeg aldri til å bli sier Marvin bestemt.
– Chevrolet’n jeg har hjemme, er en picup-utgave og en bil jeg steller godt med, sier Marvin. Den er i fin stand og går som ei klokke.
Marvin Moen fra Bøverdalen i Lom er lærling på andre året hos Veflen Entreprenør AS. Og selv om han er Nord-Gudbrandsdøl på sin hals, trives han utmerket med anleggsarbeid i den travle Oslo-gryta.
Vi hadde egentlig ment å treffes, men med alle restriksjoner og anbefalinger rundt Korona, valgte vi å snakkes over telefon. Men det skal sies, Marvin var en «gentleman» og på tilbudssiden fra første telefonkontakt. «E sjøna godt at du ikkje vil ta toget til by’n, men e kan godt køyre opp te Kongsvinger e, og avstand kan oss holde», sa den sympatiske og jordnære lærlingen på den vakre karakteristiske dialekta si.
Store maskiner og grov motordur er blitt en livsstil
Jeg skjønner med en gang at Marvin er godt over gjennomsnittet glad i store doninger, grov motordur og hardt arbeid. Selv om han hverken er odelsgutt eller kommer fra gårdsbruk, har han jobbet på gård siden han var 11 år.
Dessuten er han vokst opp med litt skogsdrift, hester og familiecampingplass. På campingen var det litt å gjøre – selv for en smågutt som likte å holde på med praktiske ting. – Jeg likte godt å kjøre gressklipper’n, forteller Marvin.
– Uten at vi kan kalle det gårdsbruk har vi hatt traktorer så lenge jeg kan huske, sier Marvin. Med sin lidenskap for traktorer husker han at familiecampingen egentlig bare var noe «hæssel» da han kom opp i tenårene, for i campingsesongen fikk han ikke lov til å dure rundt på plassen med traktor av hensyn til gjestene. I dag har han sin egen traktor – hjemme i Bøverdalen der han leier et hus i nærheten av barndomshjemmet.
Og hva trenger man en traktor til – når man bare en hjemme i helgene. Bor ikke du på brakkeriggen på Lahaugmoen og ukependler?
Jo, svarer Marvin, jeg ukependler. Men det er nå kjekt å ha noe å skru på nå en kommer hjem. Jeg har alltid hatt interesse for maskiner og lastebiler – ja – alt som durer og går. Og det skal være så store maskiner som mulig og ekte motordur. Det bor nok kanskje en liten mekaniker i meg også, for jeg har alltid drevet og reparert ting.
Kjørte ATV til og fra skolen
Avstandene i hjemkommunen er store. Til sentrum, der han gikk på skolen, er det 25 kilometer. Å være avhengig av skolebuss ble for kjedelig – han gadd ikke å henge nede i sentrum for å vente på bussen. Så snart han hadde spart seg opp nok til å kjøpe ATV ble denne blant annet brukt til og fra skolen – året rundt. Utover denne nyttekjøringen ble den brukt i skogen og andre steder der jeg kunne dra på litt, sier han.
Drømmer om gårdsbruk
Marvin trives aller best da han kan være ute å jobbe. Derfor var anleggsbransjen et naturlig valg. Her får jeg jo alt jeg brenner for – store doninger, grov motordur og frisk luft. Nei, en kontorjobb ville ikke vært noe for meg, sier han bestemt. Jeg må være utendørs – i all slags vær og vind. Og skulle man en gang i fremtiden bli gårdbruker, vil det være nyttig å ha erfaring fra anleggsbransjen, mener Marvin.
Man må være litt «handy» både i anleggsbransjen og som gårdbruker. Det er mange som kombinerer de to yrkene. Om jeg skulle være så heldig at gårdsdrømmen blir oppfylt en dag, ser jeg ikke bort fra at det kan bli en fin kombinasjon for meg også.
Bøverdalen og Lom – det er der jeg hører hjemme
Han har aldri vurdert å flytte fra hjembygda si. – Det beste med å vokse opp her har vært friheten, fjellet, skogen og ja – plassen i seg selv. Dessuten bor alle kompisene mine her oppe.
– Det er veldig fint her både sommer og vinter. Jeg er både stolt og glad i området, og anbefaler gjerne tilreisende en tur opp på Galdhøpiggen. Selv har jeg vært der fire ganger så langt, og det blir nok flere turer opp på Norges tak. Ingen ting kan måle seg med Galdhøpiggen i flott vær – da har du verdens flotteste postkort-motiv over hele Jotunheimen.
Så du er ikke blitt litt bygutt etter å ha jobbet i Oslo i et par år? Nei, absolutt ikke, kommer det svært bestemt og umiddelbart fra unggutten. – Det kommer jeg aldri til å bli heller.
Trives som lærling i Veflen
Marvin kjører for det meste gravemaskiner hos Veflen. – Jeg stortrives sammen med kjempegode kolleger. Arbeidsdagene er varierte og fine. Noen dager kan være mer stressende enn andre, men sånn er det vel over alt. Et av prosjektene han har jobbet på var utgraving til sykkelsti i Holmenkollen. Her var det litt stressende fordi det krydde av syklister og vi måtte passe ekstra godt på både når vi kjørte, gravde og svingte skuffa.
Flåklypa Grand Prix og countryfestival – et must hvert år
-Hver sommer en det en stor veteranbilsamling i bygda som er et «må-være-med-på-arrangement» for både meg, kompisene og far min. Vi har alle samme interesse. Og så er det countryfestivalen i Sjåk da – like moro hvert år.
USA og store biler
-Om jeg noen gang skulle vurdere å emigrere, måtte det bli til USA. Jeg var der på ferietur i fjor høst og jeg likte landet veldig godt. Opplevelsene stod i kø – Disney Word, Miami og Key West for å nevne noe. Vi kjørte mye rundt og spesielt i Miami-området var det fint. Store flotte biler på rad og rekke. I dette landet, hvor «everything is big» kunne jeg faktisk tenke meg å bo i – i alle fall for en periode, avslutter Marvin Moen.