Helt fra han var liten guttunge drømte Mattis Aaseth om anleggsmaskiner og borerigger. Særlig det siste. Da han var 27 år, bestemte han seg for å prøve å gjøre noe med drømmen. Han sendte et brev til Veflen Entreprenør AS. Det er snart to år siden, og nå har drømmen blitt virkelighet for Gruesokningen.
-Jeg hadde vel ikke regnet med å få svar på brevet, men jeg hadde jo et håp. Heldigvis gikk det bra, og nå har jeg drømmejobben. Mer enn det. Jobben er enda bedre enn jeg hadde drømt om, smiler mannen som allerede har skaffet seg halvannet års erfaring fra en av boreriggene til Veflen.
Endelig tatt til vett
«Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg ønsker å endre karriereretningen min. Har et sterkt ønske om å jobbe som brønn- og boreoperatør i framtiden, og lurer derfor på om dere har plass til en lærling i faget», står det i brevet som Mattis Aaseth sendte til Veflen i februar for snart to år siden.
«Har ingen tidligere erfaring fra bygg- og anleggsbransjen og har ikke gått yrkesfaglig linje på vgs, men er til gjengjeld svært motivert for å lære meg faget. Interessen har vært der allerede fra tidlig alder, men først nå, i en alder av 27 år, har jeg endelig tatt til vett for å forsøke å realisere drømmen om fagbrev i brønn- og borefaget. Med interesse for borefaget og riktig tankegang, samt god veiledning, tror jeg man kan komme langt. Selv uten tidligere erfaring.»
Brevet fungerte
Den uortodokse fremgangsmåten til Mattis Aaseth fungerte enda bedre enn han hadde håpet.
-Det tok bare noen uker før jeg fikk en telefon fra Svanhild (personalansvarlig Wåltorp). Hun spurte om jeg hadde lyst til å komme på et intervju. Det hadde jeg jo. Så hadde jeg et Teams-møte med Kjetil (avdelingsleder boring og prosjektleder Hansen), og det gikk bra, det også. Jeg fikk tilbud om å prøve meg i boreavdelingen, og etter prøveperioden ble jeg fast ansatt, sier Aaseth, og forteller at han lærer noe nytt hver eneste dag.
-Det er noe av det som er så fint med jobben. Vi farter mye rundt, og det er veldig varierte dager. Vi er ni mann på avdelingen, og det er bare trivelige og flinke folk alle sammen. Akkurat nå holder jeg og Atle Larsen på med en minirigg på Skotterud. Vi borer under veier og andre steder der en ikke kan grave. Her skal det bli 63 millimeter plastrør og nye fiberkabler.
Hele grenda drev med anlegg
Det er mer å lese i brevet til Mattis Aaseth:
«Jeg er en 27 år gammel mann, som er oppvokst på et småbruk i Grue kommune, der god arbeidsmoral og interesse for mekanikk og maskiner ble innprentet tidlig. Er også meget interessert i idrett og det å være i fysisk aktivitet. Dette førte til at jeg valgte å ta en bachelorgrad i folkehelsearbeid. Det er først i de senere årene jeg har innsett at dette var en feil retning å gå, da tankene ofte sklir over på hvordan det hadde vært å jobbe i anleggsbransjen.»
-Det var en fin oppvekst. Nærmeste nabo drev med graving, og de fleste i grenda jobbet med et eller annet innen anleggsbransjen. Det var veldig interessant, syntes jeg. Og idretten tok mye plass. Det var fotballen som var det store. Jeg spilte på Grue mens jeg fremdeles hadde tid til å satse og trene skikkelig. Senere spilte jeg noen sesonger for Grinder i sjette divisjon før jeg avsluttet karrieren for tre år siden. Jeg hadde rett og slett ikke tid lenger. Men jeg er fortsatt glad i fotball, og jeg ser kamper når jeg har tid til det. Særlig Barcelona. Det er favorittlaget.
Spreke farger og tepper i trappa
«For tiden bor jeg på Kongsvinger, med kjerring og unge», skrev Mattis Aaseth i brevet for snart to år siden. Det gjør han ikke lenger. I februar kjøpte nemlig den lille familien et småbruk på vestsiden av Glomma noen mil lenger nordover i dalføret. Jorda er forpaktet bort, men det 230 kvadratmeter store huset trengte oppmerksomhet. I sommer var de kommet såpass langt i oppussingen at de kunne flytte inn.
-Huset ble bygget i 1936, og det så ikke ut som det var gjort noe verken inne eller utvendig siden 70-tallet. Det var spreke farger og tepper i trappa og slike ting. Det er nok å henge fingrene i, men det går fremover hver dag. Samboeren min er like ivrig som meg, og vi får mye hjelp fra begge familiene våre, sier Mattis Aaseth.
Låven venter på tur
Den lille familien har funnet seg godt til rette i småbrukstilværelsen. Veslejenta Signe er blitt tre år gammel og går i barnehage, mens samboer Athina Skarnes jobber i et mediehus på Kirkenær. Og ute på tunet står en diger låve på 600 kvadratmeter og venter på tur. Det mangler ikke på idéer om hva bygget skal brukes til. Det snakkes om både verksted og garasje, til og med en pub har vært nevnt.
-Vi har lyst til å få gjort noe med låven med tid og stunder, men vi har ikke bestemt oss for hva det skal bli. Men det blir ikke snakk om noe dyrehold. Det er helt sikkert.