Hvor Roar Østmodalen har vært i sommer? Enkelt! Enten ute på oppdrag for Veflen eller sammen med kyra hjemme på Knapper i Nord-Odal. Noen ferie har ikke grunnarbeideren og bonden tid til.
-Hvis jeg skulle hatt ferie, måtte det i så fall bli i november. Da har jeg fått inn kyra, og det er mulig å ta det litt mer med ro. Men det er fem år siden sist. Da var jeg en uke på Tenerife. Når jeg først har kommet meg dit, kan jeg slappe av og ta det med ro på solsenga. Da får jeg jeg jo ikke gjort noe annet, sier den sindige og sympatiske odølingen.
-Viktig å ta fri en gang iblant? Ja, jeg hører dem sier det, men det er alltid noe som skal gjøres.
92 kuer og okser med stort og smått
På det 27 mål store småbruket på Knapper i Nord-Odal står det to hus. I det ene bor Roar og sønnen Magnus, som er 18 år gammel. Datteren Ingeborg er 20 år, og flyttet til Flisa i fjor sommer. I det andre holder den 76 år gamle faren Ragnar til. Nå som Ingeborg ikke bor hjemme lenger, et det Magnus og Ragnar som tar seg av dyra når Roar er ute på jobb.
-Vi fikk 40 kalver i vår, så nå har vi 92 kuer og okser med stort og smått.
Han er født og oppvokst på småbruket, og synes det er den fineste plassen på jord. Det er langt nok mellom naboene til at han kan «gå ut og pisse», som han sier, noe som for øvrig er det kravet han har for at grunnarbeideren og bonden skal trives. Hver eneste dyrkbar flekk av eiendommen brukes til gressproduksjon. Dessuten har han forpaktet ytterligere 500 mål. Alt brukes til å produsere grønne delikatesser til dyrene.
-Kyra skal jo ha mat! Det blir omtrent 1000 rundballer i året. Det holder til mine egne dyr pluss litt til, sier mannen, som mener dyr og dyrehold er en livsstil.
-Det er en måte å være på. Å leve på. Det er både en jobb og en hobby.
Verdens beste arbeidsplass
Det er en halvtimes kjøretur langs østsiden av Odalens perle, Storsjøen, fra småbruket til Roar Østmodalen til hovedkontoret til Veflen AS på Slobrua rett øst for Skarnes. Det er 15 år siden han hadde sitt første oppdrag på det han mener er «verdens beste arbeidsplass».
-Jeg begynte i 2007, og de første 10 årene var jeg innleid altmuligmann. For fem år siden ble jeg fast ansatt, og her har jeg tenkt å jobbe til jeg blir pensjonist. Hvis de vil ha meg så lenge, da. Her har vi gode kolleger og sjefer, og vi har det fritt og fint. Jeg trives best med å ikke vite hvor jeg skal neste dag og hva jeg skal gjøre der. De sender meg dit de vil ha meg, og det er sånn det skal være- Som regel rekker jeg hematt for å passe på dyra, men hvis jeg må overnatte, er ikke det noe problem, heller. Da trår Magnus til og sørger for at dyra får det de trenger. Men det er sjelden. De er veldig flinke til å legge forholdene til rette hos Veflen.
Roar Østmodalen hadde tenkt å klare seg gjennom livet uten «noen særlig utdanning», som han sier, men ble overtalt av Veflen til å ta fagbrevet i vinter.
-Jeg har gått veldig lite på skole, bare tatt noen kurs, men jammen klarte de ikke å få meg, gamle mannen, (han er 48 år) på skolebenken. Ikke at jeg merker noen forskjell, men det er nå stas med fagbrev likevel.