Lufta. Varmen. Luktene. Forventningen. Verden våkner opp igjen. Personalansvarlig Svanhild Wåltorp blir rent lyrisk når hun skal forklare hva det er som er så spesielt med våren. Hvorfor hun, i likhet med den store dikteren, velger seg april. Yoga kan en vel drive med året rundt?
-Joda, det er klart. Men det er noe helt spesielt med å ta med matta ut en deilig vårdag og kjenne på energien. Kjenne at alt våkner til liv rundt en. Det er en fantastisk følelse. Våren er den herligste tiden.
Helt magisk
Det er 15 år siden Svanhild prøvde yoga for første gang, og tenke at «å herregud, dette er ingenting for meg».
-Det var altfor stille og rolig og tøying og slike ting som ikke ga meg noe som helst. Jeg ble jo ikke sliten engang.
Tross det litt anstrengte førsteinntrykket meldte hun seg på kurs, og i 2011 dro hun like godt på en firedagers yogatur til Italia.
-Det var ikke bare yoga. Det var matlaging også. Og vinkurs. Vi bodde i en borg, og det var helt magisk. Og lærerikt. Jeg klarte å dra med meg en venninne på turen som ikke hadde noe forhold til yoga i det hele tatt. I dag er hun instruktør.
Yoga-praksisen «skled litt ut», som hun sier, under pandemien, men fremdeles er det frem med matta så snart hun føler seg litt lemster i kroppen.
-Noen øvelser på gulvet. Du strekker og tøyer kroppen nesten uten å skjønne at det er det du driver med. Men hvis det er for å tømme hodet for tanker og roe ned stressnivået, kreves det litt lenger tid.
Se enkeltmennesket og mulighetene
Til høsten er det to år siden Svanhild kom til Veflen AS. Da hadde hun allerede jobbet i anleggsbransjen i 25 år. 16 av dem som daglig leder for en rørbedrift på Eidskog. Eierskifte og omorganiseringer gjorde at damen som er bosatt på Sander i Odalen, sonderte mulighetene for å skifte jobb. Da ringte Hans Otto Veflen.
-Det var litt sånn; yes! her vil jeg jobbe. Anne Tine (økonomisjef Tveter) og jeg har vært bestevenninner siden vi var åtte år gamle, og jeg kjente godt til Veflen før jeg fikk tilbudet. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg takket ja, sier Svanhild, og forteller at hun til å begynne hadde ansvaret for å kjøre i gang nytt timeregistrereringsprogram.
-Det var en stor fordel, for jeg ble kjent med alle medarbeiderne med en gang. Det er noe av det beste med denne jobben; Jeg får ha kontakt med alle sammen. Det er litt sånn familiefølelse her hos Veflen. Når vi har sosiale sammenkomster, skravler alle med alle og uansett hvilken avdeling man jobber i. Det er et unikt samhold og en utrolig fin bedrift å jobbe i. Dessuten er det en spennende bransje. Det skjer ting hele tiden, sier Svanhild, som synes det er ekstra morsomt å møte ungdommen.
-Det er en del av jobben å delta på rekrutteringsmesser, og jeg synes det er veldig fint å se den tilliten de unge viser. Det er så utrolig mange flinke folk som ikke er så skoleglade. Vi må se enkeltmennesket og mulighetene.
Nyforelsket
Personalansvarlig Wåltorp har travle dager. Hun har kontorplass på hovedkontoret på Slobrua, men er på kontoret i hovedstaden omtrent en dag i uka. Hun skulle gjerne vært der mer. Ute på anleggsplassene, også.
-Det er mye møter, men også småprat, for småprat er viktig. Det handler om å ha kontakt med hele organisasjonen.
Og Veflen AS fortsetter å vokse. Bare siden nyttår har Svanhild bidratt til å hente fem nye Veflen-ansatte. Hun forteller at det er ganske lett å rekruttere nye dyktige medarbeidere. Ifølge personalsjefen har Veflen AS nemlig et så godt rykte, at «det går helt strålende».
-Vi kjører vår egen annonsering, og hittil har det vært mer enn tilstrekkelig. Det er stas å vokse, men det er også sundt å stoppe opp litt innimellom.
Hun har travle dager også etter arbeidstid. Svanhild er nemlig nyforelsket. I løpet av syv måneder ble hun både farmor og mormor. Leah er syv måneder og lille Ludvik er fire uker.
-Det er så morsomt, så koselig, sånn kjærlighet som du nesten ikke kan forestille deg. For noen dager siden satt jeg i to timer og gjorde ikke annet enn å se på veslegutten. Det er en helt ubeskrivelig følelse.
Tar en Olav Thon
Det eldste barnebarnet bor i nærheten. Sønnen til Svanhild, Kristian, bor nemlig på Slåstad som bare er noen «hundre meter» fra kontoret hennes og noen få kilometer fra Sander der hun har bosatt seg sammen med Ole-Sverre Larsen.
-Jeg er utvandret Oppstadbakking, men har levd mesteparten av livet på Slåstad, så ingen steder er som Slåstad. Men jeg trives også på Sander fordi kjæresten min er der, ler Svanhild.
Det er lenger til det andre barnebarnet, Ludvik. Svanhilds datter Elise har nemlig bosatt seg på Øyer i Gudbrandsdalen.
-Det er ikke noe problem, for Ole-Sverre har kjøpt en fritidsleilighet like i nærheten. Der er vi så ofte vi kan. Dessuten er det helt fantastisk ski- og turterreng der oppe, sier Svanhild, og forteller at hun liker å være ute i naturen.
-Jeg er veldig glad i både bortover- og nedoverski. Det har blitt litt mindre nedover og litt mer bortover de siste årene. Det har gått fra fart og spenning til litt mer fornuft, ler hun.
-Vi har lært av Olav Thon. Det var et radioprogram der han sa at uansett hvor mye han hadde å gjøre på kontoret, så måtte han ut på tur hver søndag. Slik er det for oss, også. Skogstur om sommeren, ski om vinteren. Vi kaller det bare å ta «Thon-turen» vår. Nå om våren er det helt magisk!