Motorsykkel er en stor del av livet til Tomas Votruba, men langt fra hele. Oslogutten er glad i alt som durer og bråker, og synes det er topp å være anleggsmaskinførerlærling hos Veflen Entreprenør.
– Topp er bare fornavnet. Jeg stortrives hos Veflen. Flotte folk og trivelig arbeidsmiljø. Jeg kunne rett og slett ikke tenkt meg å vært noe annet sted, sier den storfornøyde lærlingen.
Drømmer om Autobahn
Tomas Votruba er 18 år gammel, født og oppvokst på Hauketo i Oslo, og med familierøtter i Tsjekkia. Der har han ikke vært på åtte år. Han er nemlig ikke særlig glad i å reise.
– Hvorfor skulle jeg det? Jeg synes Norge er et fint land, og har ikke noe behov for å dra andre steder, sier han, men innrømmer likevel at det frister med en motorsykkeltur nedoverover i Europa.
– Det hadde vært gøy å fått testet sykkelen skikkelig. På Autobahn, mener jeg. Sett hvor fort den kan gå.
Men før det kan bli snakk om noen tur ut av landet, må naturligvis koronaen under kontroll, og Tomas er lite forsonlig med pandemien som har lagt et lokk på tenåringstilværelsen i mer enn ett år.
– Jeg er drittlei hele greia. Jeg og kompisene møtes fortsatt, men nå må vi sitte i hver vår bil. Dårlig med festing er det også. Jeg gleder meg sykt til dette er over.
Slapp helskinnet fra ulykke
Han snakker med ungdommelig lidenskap om den store interessen: Motorsykler. Han har allerede hatt fire av dem. Den forrige, Yamahaen, måtte kasseres etter en ulykke i fjor. Tomas slapp helskinnet fra det, men sykkelen var totalvrak.
Han snakker slik at vi ikke kan unngå å lure på om han kjører forsiktig, og passer på slik at han ikke kommer ut for alvorlige ulykker.
Han ler, og forsikrer at det gjør han. Han er glad i fart og spenning, men er fullstendig klar over farene.
– Det var ikke noen alvorlig ulykke det som skjedde i fjor. Jeg fikk ikke en eneste skramme. Det var ergerlig med sykkelen, men nå har jeg skaffet meg en ny, så det er ikke noe problem.
Motorsport, og bare det
Tomas Votruba er overhodet ikke interessert i sport, spesielt ikke i fotball. Det har han aldri skjønt vitsen med, og forstår ikke at folk gidder å kaste bort tiden med noe slikt. Motorsport, derimot, det er en annen sak. Han drømmer om å ta den nye, store 600 kubikk Suzukien på en bane.
– Det er egentlig ikke noen banesykkel, og jeg har ingen planer om å begynne med banekjøring. Men det hadde vært utrolig gøy å sett hvilken hastighet jeg kan få sykkelen opp i, sier unggutten, som tror det kan være snakk om 270 eller 280 kilometer i timen.
– Rundt deromkring.
Glad i ting som durer og bråker
Sykkelen har stått trygt parkert i garasjen siden desember og venter på noen plussgrader og snøfrie veier. I mellomtiden bruker Tomas Votruba sin 20 år gamle BMW 320 diesel til og fra jobb. Den går som ei klokke, nesten hele tiden. Dynamoen røyk riktignok i vinter, men det var ikke verre enn at han fikk reparert bilen selv.
– Det var ikke noe stress i det hele tatt. Jeg fikk låne garasjen til en kamerat, så det tok bare en kveld å fikse bilen, sier den unge mannen, som er selvlært i alt som har med mekanikk å gjøre.
– Jeg har alltid vært interessert i ting som durer og bråker, så det ligger vel litt i blodet.
Han tror likevel ikke det blir lenge før han tar sykkelen ut på en liten kjøretur. Han har noen kompiser som også er mer enn klar for vår og tørr asfalt.
– Det er sjelden vi vet hvor vi skal. Vi har ikke noe bestemt mål. Vi bare kjører avsted og så ser vi hvor vi havner.
Snart halvveis
Tomas Votruba er snart halvveis i de fire årene som anleggsmaskinlærling. Han var nemlig så grundig lei av skolen, at han måtte få til en ordning med mindre skole og lengre læretid. Matte- og engelskeksamen skal han ta til våren, og ett år ekstra som lærling er ikke noe problem for Votruba, som har det som plommen i egget hos Veflen Entreprenør.
– Jeg lærer noe nytt nesten hver dag. Det er veldig fint for lærlinger å være her. Det er massevis av forskjellige oppdrag, og jeg får være med på det meste, sier han, og forteller om gravemaskiner, hjullastere og dumpere.
– I dag har jeg ryddet plassen utenfor kontoret vårt. Det var noe stein og materialer som jeg måtte flytte på med gravemaskin. I morgen vet jeg ikke. Her er det ingen dager som er like. Det er variasjonen som gjør dette så fint og spennende. Dette er ikke noe du blir lei av.