Historien: Slik var 1970-årene for Veflen Entreprenør AS

1970-tallet ble tiåret for de større jobbene og vi  hadde store oppdrag for både Teledirektoratet, Norges Statsbaner, Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen. 

Her kan du lese historien som representerer Veflen Entreprenør AS gjennom 1970-årene.

 

Da familiebedriften Veflen Entreprenør AS feiret 60 år i 2014 skrev Halvard Veflen, som er 2. generasjon i familiebedriften, ned vår lange og interessante historie. Her gir vi deg historien gjennom 1970-årene.

Les også historien gjennom 1950-årene, og historien gjennom 1960-årene.

70-tallet var tiåret for de større jobbene

Av: Halvard Veflen

På begynnelsen av 70-tallet hadde vi en god del jobber for Teledirektoratet som hadde ansvar for såkalte fjernkabelanlegg. I 1972 hadde vi oppdrag mellom Stryn og Nordfjordeid, Bjerkvik og Gratangen, Bjerkvik og Narvik, en mindre jobb i Skien og et anlegg på Skjervøy i Troms. I 1973 hadde vi en jobb mellom Ålen og Rugldalen ved Røros. I tillegg fikk vi en større jobb for Norges Statsbaner med graving av kabelgrøft mellom Roa og Hønefoss. Grøfta gikk langs jernbanen og det var kun snakk og håndgraving – 3 mil på 1 meters dybde! Det krevde mye folk.

Året etter fikk vi jobben med å grave 4 000 meter med kabelgrøft på fjellet ved Folgefonna. Det var mye fjellsprenging og kun håndarbeid. Oppdragsgiver var Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) som det het den gangen.

Vi kunne ikke komme oss dit med maskiner og måtte derfor borre for hånd og sprenge fjell. Vi hadde to alternativer: bensindrevet boremaskin, eller lufthammer. Vi fant ut at vi skulle prøve med luft og gikk til innkjøp av en stor kompressor på rundt 1800 kg. Denne måtte flys inn med helikopter for å få lufta fram til borhammerene.

Disse årene hadde vi opp til 70 mann i arbeid og det var mye på den tida. På de store anleggene som for NSB og NVE hadde vi en formann på hvert sted, men utover det så var jeg stort sett alene om å administrere det hele.

1965-1975: Mye riving av gamle telefonlinjer

Midt på 1960-tallet jobbet vi i Nord-Østerdalen med å sette opp nye stolper. Det var snakk om mange tusen stolper, noe som ble utført med kun spader og håndkraft. De brukte ikke maskiner i det hele tatt. Det eneste unntaket var en traktor for utkjøring av stolper, ellers var det bare håndjobbing.

Det var slik at etter rivingen av telefonstoper, så ble det masse stolper til overs. Da tok vi de beste stolpene og bygde hytter av dem. Vi leide inn folk som drev med tømring og solgte hyttene som råbygg. 5 av dem ble solgt helt ferdig innredet. Dette var en fin liten bigeskjeft.

Samtidig jobbet vi også mye med å rive gamle telefonlinjer for Telegrafverket. Telefontrådene besto av jern eller kobber. Det var mye penger i kobber. Telegrafverket fikk 10 kroner pr kilo for dette kobberet. En mann hadde ikke 10 kroner i timen i lønn en gang på den tida. Det var altså store verdier vi hadde ansvar for.

Det ble revet ned 100.000 kg med kobbertråd oppover Gudbrandsdalen, som vi var ansvarlig for til skraphandleren kom og hentet det. Kobberet ble låst inn i gamle låver og skur, med en enkel hengelås. Det var jo strengt tatt den enkleste sak i verden og komme der og ta med seg så mye som helst, men det fikk faktisk bra. Vi hadde et system der vi buntet opp kobberet i bunter på omtrent 50 kilo. Vi veide dem og nummererte dem, og hadde på den måten kontroll på hver eneste bunt.

Telegrafverket kunne også beregne hvor mye kobber det var i linjene og sammenligne det med hva som ble levert.

Andre steder ble trådlinjene erstattet med luftkabel i plast. Dette gjorde vi blant annet i Lyngen i Troms, på Hareid på Nord-Vestlandet og store deler av Østlandet. Vi drev faktisk i mange år nede på Sørlandet  også, i området rundt Arendal og Kristiansand med nettopp dette. Det var ikke så mange som hadde erfaring med denne type jobber så vi fikk en relativt bra pris på oppdraget.

Les også historien gjennom 1950-årene, og historien gjennom 1960-årene.